I dag tenker jeg på at jeg er glad for at jeg fortsatt lever. Og på alle de gode menneskene jeg har rundt meg og som jeg er glad i. Og på dem som ikke er blant oss lenger. Og så tenker jeg på vennene som i stillhet ble borte og som jeg ikke har kontakt med lenger. Jeg håper at menneskene i dag finner fred, i seg selv, og med hverandre.
Lest i et innlegg i avisa i dag. Veldig godt sagt synes jeg. «Du er ikke den du var. Du er den du er akkurat nå. Og du er den du bestemmer deg for å være.»– Trond Normanseth
Jeg har begynt å se på Mastodon og Diaspora som er sosiale plattformer som jeg har sansen for. Mastodon er et godt alternativ til X (Twitter) og Diaspora er et alternativ til Facebook som benyttes av stadig flere. Men dessverre ikke mange nok av dem jeg vil holde kontakten med..Nå har også Hudd kommet til. Det er et norsk alternativ som seiler opp som et alternativ for mange. Hvis det skal være et fullverdig alternativ må det brukes av mange, kanskje er dette løsningen…
Jeg har skrevet litt om meditasjon og kontemplasjon, og forteller om en veldig enkel måte å roe sinnet og stresse ned på.
Når vi er stresset glemmer vi ofte det, og puster bare med toppen av lungene. Hvis du forestiller deg lungene som en pyramide, så er det vel ikke så rart at vi ikke får inn det vi skal bare ved å bruke toppen. Pust med magen! La magen ese ut og inn, la mellomgolvet gjøre jobben. Og når mellomgolvet beveger seg bedres blodsirkulasjonen i leveren (tenk deg leveren som en svamp). Og når leveren jobber spinner også milten i gang…
Tidligere ble mine innlegg automatisk publisert på Facebook. Men hvorfor i all verden skal alt publiseres på Facebook? Så nå er båndet kuttet for godt. Hvis noen er interessert i det jeg skriver får de tak i det allikevel. På Facebook er det mest «støy» og veldig lett å overse det som faktisk kunne vært interessant. Det er sikkert grunnen til at jeg er veldig sjelden innpå der.
«If people want to change the world, they should look to themselves instead of putting their hopes or fears in a single person. This can only be the work of the people. If we want to have a better world we can’t hope for an Obama, and we should not fear a Donald Trump, rather we should build it ourselves.” Edward Snowden, 2016
Dette er funnet på Facebook, med oppfordring om å dele det. Ikke ofte jeg gjør det, men dette gir jo grunn til ettertanke: I en mors livmor ligger to babyer. Den ene spør den andre: “Tror du på et liv etter fødselen?” Den andre svarer: “Ja, selvfølgelig. Det må være noe etter fødselen. Kanskje vi er her for å forberede oss på hva vi skal bli senere.” “Tøys,” sier den første. “Det er ikke noe liv etter fødselen. Hva slags…
En kan ikke tvinge fram forandringer i andres liv ved å mase om hva vi mener er rett. Å kritisere eller presse bryter bare ned den andre personens selvfølelse. Derimot kan vi forholde oss til andre med kjærlighet og medfølelse og bidra med ro og velvilje. Det kan stimulere til ekte forvandling, når det mennesket er klar til å ta spranget.
Jeg har lagt til en side om rent og livgivende vann der jeg fortløpende vil samle noe av den kunnskapen jeg har om rent vann og hvordan vi skal kunne få det til i hverdagen. Der vil du ogå finne linker til bakgrunnsstoff, forskning og produkter etter hvert.