Hopp til innhold

Forfatter: Jan-Ivar

Publisert

Jeg har begynt å se på Mastodon og Diaspora som er sosiale plattformer som jeg har sansen for. Mastodon er et godt alternativ til X (Twitter) og Diaspora er et alternativ til Facebook som benyttes av stadig flere.

Både Facebook og X benytter sentrale servere som bare de har full kontroll over for å lagre det du legger ut. De har full tilgang til dine data og logger og analyserer alt du skriver og legger ut, hvem du har kontakt med, hva du er interessert i osv. Og selger dataene til de som er villig til å betale for dem. Du er til for plattformen, det er deg de tjener penger på, og ønsker å påvirke. Ikke mye hensyn til ditt privatliv der. Du ville nok ikke like at om du sitter på en benk i parken og prater med en venn, så står det en svartkledd en bak benken og skriver ned hvem du prater med og hva dere prater om. Men de fleste synes det er greit på nettet...
Mastodon og Diaspora bruker et desentralt nettverk av servere slik at ingen andre enn deg "eier" dine data. Hva du skriver og gjør blir ikke logget og analysert eller brakt videre til andre. Ditt privatliv blir ivaretatt på en god måte.

Både Mastodon og Diaspora er en del av det føderale nettverket som omtales som fediverset - et nettverk av tjenester som kan utveksle informasjon på tvers av plattformer. F.eks får jeg på min Mastodon konto tweets fra X av veimyndighetene, politiet, værvarslinger og mye annet interessant. Søk på fediverse og se hva du finner. Kanskje er det noe interessant her: fediverse? Har ikke utforsket den linken, men det kan jo du gjøre 😉

Jeg kommer til å skrive mer om dette etterhvert. Også tips om hvordan ta det i bruk på en enkel måte.

Publisert

Når vi er stresset glemmer vi ofte det, og puster bare med toppen av lungene. Hvis du forestiller deg lungene som en pyramide, så er det vel ikke så rart at vi ikke får inn det vi skal bare ved å bruke toppen. Pust med magen! La magen ese ut og inn, la mellomgolvet gjøre jobben. Og når mellomgolvet beveger seg bedres blodsirkulasjonen i leveren (tenk deg leveren som en svamp). Og når leveren jobber spinner også milten i gang og genererer energi 😉

Publisert

Tidligere ble mine innlegg automatisk publisert på Facebook. Men hvorfor i all verden skal alt publiseres på Facebook? Så nå er båndet kuttet for godt. Hvis noen er interessert i det jeg skriver får de tak i det allikevel. På Facebook er det mest "støy" og veldig lett å overse det som faktisk kunne vært interessant. Det er sikkert grunnen til at jeg er veldig sjelden innpå der.

Publisert

"If people want to change the world, they should look to themselves instead of putting their hopes or fears in a single person. This can only be the work of the people. If we want to have a better world we can’t hope for an Obama, and we should not fear a Donald Trump, rather we should build it ourselves.”
Edward Snowden, 2016

Publisert

Dette er funnet på Facebook, med oppfordring om å dele det. Ikke ofte jeg gjør det, men dette gir jo grunn til ettertanke:

I en mors livmor ligger to babyer. Den ene spør den andre: “Tror du på et liv etter fødselen?” Den andre svarer: “Ja, selvfølgelig. Det må være noe etter fødselen. Kanskje vi er her for å forberede oss på hva vi skal bli senere.”

“Tøys,” sier den første. “Det er ikke noe liv etter fødselen. Hva slags liv skulle det være?” “Jeg vet ikke,” sier den andre “men det vil være mer lys enn her. Kanskje kan vi gå på bena våre og spise med munnen. Den første svarer “Det er absurd. Å gå er umulig. Og å spise med munnen? Latterlig! Navlestrengen gir oss næring og alt vi trenger. Men navlestrengen er så kort. Livet etter fødselen er logisk umulig.”

“Vel, jeg tror det må være noe”, insisterte den andre “og kanskje det er annerledes enn det er her. Kanskje trenger vi ikke denne fysiske navlestrengen lenger”. Den første svarer, “Nonsens. Og dessuten, hvis det finnes noe mer, hvorfor har ingen kommet tilbake derfra? Fødselen er slutten på livet og i etter-fødselen er det ingenting annet enn mørke og stillhet og glemsel. Den fører oss ingensteds”.

“Vel, jeg vet ikke,” sier den andre “men vi vil helt sikkert møte Mor, og hun vil ta vare på oss.” Den første svarte: “Mor? Tror du virkelig på Mor? Det er latterlig. Hvis Mor eksisterer, hvor er Hun nå?” Den andre sa: “Hun er overalt rundt oss. Vi er omsluttet av Henne. Vi er av Henne. Det er i Henne vi lever. Uten Henne hverken kunne eller ville denne verden eksistert”. Den første sa: “Vel, jeg kan ikke se Henne så det er bare logisk at Hun ikke eksisterer.”

Til dette svarte den andre: “Noen ganger, når du er i stillhet og fokuserer og virkelig lytter, kan du oppfatte Hennes nærvær og du kan høre Hennes kjærlig stemme som snakker til oss fra oven”.

Publisert

En kan ikke tvinge fram forandringer i andres liv ved å mase om hva vi mener er rett. Å kritisere eller presse bryter bare ned den andre personens selvfølelse. Derimot kan vi forholde oss til andre med kjærlighet og medfølelse og bidra med ro og velvilje. Det kan stimulere til ekte forvandling, når det mennesket er klar til å ta spranget.